torsdag 31. juli 2014

Etterord

Jeg har det bra. Jeg var heldig; Norge er et land der vi har tilgang til dyktige kirurger, uten høye egenandeler. Og jeg fikk tilbake et utseende jeg ikke har noen problemer å leve med. Svulsten var stor, men heldigvis hadde den ikke rukket å vokse inn mot øyne eller munn. Luktesansen min er litt redusert, men det lever jeg greit med.
I perioden fra svulsten ble oppdaget til jeg var ferdig behandlet, ca 1,5 år, var jeg ikke i stand til å være i fysisk aktivitet, av ulike grunner. Og når man er vant til å trene nesten daglig, for så plutselig bli stillesittende, skjer det mye med både vekt og humør. Nå som ferdigbehandlet er jeg igjen i gang med trening, men med de pusteproblemer som det å miste den naturlige nesen har medført. Så jeg HØRES når jeg trener ;)
Humøret er tilbake og vekten på veg tilbake mot utgangspunktet (om enn det tar litt tid). Og jeg er i full jobb igjen. Og jeg føler at jeg har ingenting å klage over, men mye å være glad for.

Grunnen til at jeg velger å legge ut alle bildene og denne prossessen er at da jeg selv fikk vite at jeg sannsynligvis måtte amputere nesen, ble jeg veldig usikker på hva slags resultat det ville bety, ift endelig utseende. Og jeg søkte på nett, og fant der kun ett treff på noe tilsvarende min historie. Det ene treffet var nok til at jeg så at dette mest sannsynlig ville få en utgang jeg kunne leve med. Og det sparte meg for mye grubling. I dag, med alle de solskader og dermed tilfeller av hudkreft som er økende, regner jeg med at flere relativt unge vil kunne oppleve noe lignende min historie. Jeg håper disse bildene kan være en hjelp på vegen for de som rammes.

Ukebladet Allers skrev også om min historie juni 2014.

Etter 9.operasjon, den siste.

Siste korrigerende og absolutt siste operasjon. Jeg er keloid-danner. Dvs at jeg danner et spesielt type uhensiktsmessig arrvev ved skader og operasjoner. Og dannet etterhvert også keloid i arrene på nesen. Noe det ikke går an å gjøre noe med. Det gjør vevet stivt og hardt og klør. Og noen ganger vokser det, hvilket ennå gjenstår å se for mi del. Da må det i så fall sannsynligvis "beskjæres" litt etterhvert.




Etter 8.operasjon

Enda flere korrigerende operasjoner. I den 8.ende ble det operert inn brusk fra venstre øre, inn i venstre nesebor, slik at jeg mulig kunne få puste normalt. Selv om nesen etterhvert så ganske ok ut, virket den ikke som en vanlig nese; den var trang og klappet sammen når jeg prøvde å puste med den. Resultatet var dårlig med søvn, kvelningsfornemmelser om nettene og en elendig form på dagtid. Etter 8.ende operasjon greidde jeg å sove uten at nesen klappet sammen om natten. Men jeg greier likevel etter denne ikke å puste helt normalt med den, noe som merkes spesielt ved fysisk aktivitet.



Etter 7.operasjon

Omsider ble svinglapp klippet over og sydd ned. En lettelse uten like, etter å ha levd med et ansikt alle legger merke til i flere måneder.



Etter 6.operasjon

Enda en korrigerende operasjon.



Etter 5.operasjon.

Nå begynte korrigerende operasjoner, slik at nese etterhvert skulle se ut som en nese. Svinglapp måtte gro skikkelig, dvs blodårer måtte gro inn fra vev rundt, slik at det nye vevet kunne overleve etter at svinglapp kuttes over. I denne perioden måtte svinglappen stelles sterilt hver dag, og jeg måtte for all del unngå infeksjoner eller skader. I praksis betød det også at jeg tygget bredspektret antibiotika i flere måneder, og at jeg hadde totalforbud mot fysisk aktivitet.




Etter 4.operasjon.

Fra 1.operasjon til og med 4.operasjon var jeg innlagt ved Rikshospitalet (19.april til 17.mai 2013) 1. 2. og 3. operasjon gikk med til å få fjernet all svulstvev. 4.operasjon bestod i å lage en svinglapp fra pannevev, dette ble som navnet tilsier, svinget ned for å dekke over område som var operert bort, slik at man etterhvert kunne bygge ny nese av svinglapp.



Før reisens start